navigasjonssidefelt
T37-T42-Bedre allmenhetens tilgang til strandsonen
Allmennhetens tilgang til strandsonen langs Oslofjorden er under økende press fra utbygging, fritidsboliger, marinaer og private tiltak som gjerder og plenutvidelser. Kommunene spiller en nøkkelrolle gjennom arealplanlegging og fjerning av ulovlige stengsler, mens statlige sikringsordninger bidrar til å bevare og forbedre tilgjengeligheten til attraktive friluftsområder for allmennheten.
Bakgrunn for tiltaket
Tiltakene for å bedre allmennhetens tilgang til strandsonen langs Oslofjorden inkluderer juridisk bistand til kommunene, statlig sikring av friluftsområder, arealplanlegging, kystsonenettverk og veiledning i bruk av 3D-verktøy.
Selve tiltaket
Tiltaket skal gjøre strandsonen mer tilgjengelig ved å gi kommunene juridisk bistand til å avklare grensene mellom innmark og utmark og fjerne ulovlige stengsler som hindrer allmennhetens ferdsel. Arbeidet med å tilrettelegge kulturlandskapet for friluftsliv videreføres gjennom tilskuddsordningene RMP og SMIL. Det legges også vekt på helhetlig planlegging av land- og sjøarealer for å sikre friluftslivsinteresser langs kysten.
I tillegg skal et kystsonenettverk styrke samarbeid og kompetanse mellom kommuner, fylkeskommuner og statsforvalteren. Kommunene skal også få veiledning i bruk av 3D-verktøy for planlegging og fastsetting av byggegrenser langs sjøen, med særlig fokus på hvordan nye tiltak påvirker tilgjengeligheten i strandsonen.
Status for tiltaket
Tiltakene har gitt gode resultater. Flere kommuner har benyttet juridisk bistand, og kystsonenettverket har blitt et nyttig forum for erfaringsutveksling og kompetansebygging. Samtidig ligger mange kommuner fortsatt etter i planarbeidet, noe som gjør det viktig å se plan- og dispensasjonspraksis i sammenheng.
Arealplanleggingen er gradvis forbedret, med 38 % av kommunene som har utarbeidet planer for friluftsliv og 62 % som har strategier for å øke tilgjengeligheten i strandsonen. Arbeidet med statlig sikring av friluftsområder og oppfølging av nasjonale forventninger møter fortsatt utfordringer, blant annet på grunn av begrensede økonomiske ressurser og behov for kommunal medfinansiering.
Forventet effekt
Tiltakene forventes å gi økt allmenn tilgang til strandsonen langs Oslofjorden gjennom forbedret arealplanlegging, juridisk bistand og statlig sikring av friluftsområder. De styrker kommunenes kompetanse og kapasitet til å håndtere strandsoneutfordringer, fremmer koordinering og kunnskapsdeling via kystsonenettverket, og bidrar til varig sikring av attraktive friluftsområder med bedre reell tilgjengelighet for befolkningen.
Utfordringer
Tiltakene møter utfordringer knyttet til begrensede økonomiske midler, delvis mangelfull oppfølging av nasjonale forventninger i reguleringsplaner, høyt ressursbehov hos kommunene for fjerning av ulovlige stengsler og gjennomføring av tiltak, samt behov for bedre koordinering mellom kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltning for å sikre effektive og helhetlige løsninger.
