navigasjonssidefelt

Fiskebestanden i Oslofjorden
Fiskesamfunnet i Oslofjorden overvåkes årlig av Havforskningsinstituttet. Resultatene viser en langvarig nedgang i torskefisker. Selv etter at fiskeforbud ble innført i 2019, er det ingen tegn til bedring. Fangstene er fortsatt lave både i indre og ytre deler av fjorden.
Fiskebestanden i Oslofjorden
Fiskesamfunnet i Oslofjorden overvåkes årlig av Havforskningsinstituttet. Resultatene viser en langvarig nedgang i torskefisker. Selv etter at fiskeforbud ble innført i 2019, er det ingen tegn til bedring. Fangstene er fortsatt lave både i indre og ytre deler av fjorden.
Fiskebestanden i Oslofjorden
Fiskesamfunnet i Oslofjorden overvåkes årlig av Havforskningsinstituttet. Resultatene viser en langvarig nedgang i torskefisker. Selv etter at fiskeforbud ble innført i 2019, er det ingen tegn til bedring. Fangstene er fortsatt lave både i indre og ytre deler av fjorden.

Endringer i fiskesamfunnet
Undersøkelser i Ytre Oslofjord fra 2017 til 2019 viser at fiskesamfunnet har blitt «trofisk nedgradert» – det vil si at store rovfisker nesten har forsvunnet. Dette skaper ubalanse i næringskjeden og kan påvirke hele økosystemet negativt.
Endringer i fiskesamfunnet
Undersøkelser i Ytre Oslofjord fra 2017 til 2019 viser at fiskesamfunnet har blitt «trofisk nedgradert» – det vil si at store rovfisker nesten har forsvunnet. Dette skaper ubalanse i næringskjeden og kan påvirke hele økosystemet negativt.
Endringer i fiskesamfunnet
Undersøkelser i Ytre Oslofjord fra 2017 til 2019 viser at fiskesamfunnet har blitt «trofisk nedgradert» – det vil si at store rovfisker nesten har forsvunnet. Dette skaper ubalanse i næringskjeden og kan påvirke hele økosystemet negativt.

Torskens tilbakegang
I Indre Oslofjord har det de siste 20 årene vært svært lite fangst av unge torsk. Ved Drøbak er situasjonen noe bedre, men trenden er fortsatt negativ.
Forskning viser at fangst per innsats har gått ned med rundt 70 % siden 2011–2012, men med betydelig variasjon mellom år.
2024 ser ut til å bli det svakeste året siden målingene startet og mange torsk er tynne og i dårlig kondisjon, særlig i Indre Oslofjord.
Torskens tilbakegang
I Indre Oslofjord har det de siste 20 årene vært svært lite fangst av unge torsk. Ved Drøbak er situasjonen noe bedre, men trenden er fortsatt negativ.
Forskning viser at fangst per innsats har gått ned med rundt 70 % siden 2011–2012, men med betydelig variasjon mellom år.
2024 ser ut til å bli det svakeste året siden målingene startet og mange torsk er tynne og i dårlig kondisjon, særlig i Indre Oslofjord.

To genetiske typer torsk
Genetiske analyser viser at det finnes to ulike økotyper av torsk i Oslofjorden, én lokal fjordtype og én mer havgående type, genetisk lik Nordsjøtorsken.
Begge typer har hatt en kraftig nedgang i bestandene. Antall reproduktive individer har falt fra omtrent fire millioner til nær null de siste hundre årene.
To genetiske typer torsk
Genetiske analyser viser at det finnes to ulike økotyper av torsk i Oslofjorden, én lokal fjordtype og én mer havgående type, genetisk lik Nordsjøtorsken.
Begge typer har hatt en kraftig nedgang i bestandene. Antall reproduktive individer har falt fra omtrent fire millioner til nær null de siste hundre årene.

Litt håp for fremtiden
Selv om situasjonen er alvorlig, viser undersøkelser fra 2017 til 2019 at det fremdeles skjer noe lokal rekruttering av torsk i Ytre Oslofjord.
Det betyr at enkelte gytepopulasjoner fortsatt bidrar til nye generasjoner, og at det finnes et lite, men viktig, håp for gjenoppbygging av bestanden.
Litt håp for fremtiden
Selv om situasjonen er alvorlig, viser undersøkelser fra 2017 til 2019 at det fremdeles skjer noe lokal rekruttering av torsk i Ytre Oslofjord.
Det betyr at enkelte gytepopulasjoner fortsatt bidrar til nye generasjoner, og at det finnes et lite, men viktig, håp for gjenoppbygging av bestanden.

Kilde
Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
Kilde
Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
Kilde
Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.