navigasjonssidefelt

Fiskebestanden i Oslofjorden
Havforskningsinstituttet følger fiskene i Oslofjorden hvert år. Resultatene viser at antall torsk er blitt færre over lang tid.
Selv etter at det ble fiskeforbud i 2019, har antall fisk ikke økt. Fangstene er fortsatt lave både innerst og ytterst i fjorden.
Fiskebestanden i Oslofjorden
Havforskningsinstituttet følger fiskene i Oslofjorden hvert år. Resultatene viser at antall torsk er blitt færre over lang tid.
Selv etter at det ble fiskeforbud i 2019, har antall fisk ikke økt. Fangstene er fortsatt lave både innerst og ytterst i fjorden.

Endringer i fiskesamfunnet
Endringer i fiskesamfunnet
Endringer i fiskesamfunnet

Torskens tilbakegang
De siste 20 årene har det vært veldig lite ung torsk i Indre Oslofjord. Ved Drøbak er det litt bedre, men trenden er fortsatt synkende.
Forskning viser at fangsten per innsats har gått ned med rundt 70 % siden 2011–2012. I 2024 ser det ut til å bli det svakeste året noensinne, og mange torsk er tynne og i dårlig form, spesielt i indre fjord.
Torskens tilbakegang
De siste 20 årene har det vært veldig lite ung torsk i Indre Oslofjord. Ved Drøbak er det litt bedre, men trenden er fortsatt synkende.
Forskning viser at fangsten per innsats har gått ned med rundt 70 % siden 2011–2012. I 2024 ser det ut til å bli det svakeste året noensinne, og mange torsk er tynne og i dårlig form, spesielt i indre fjord.

To genetiske typer torsk
Analyser av gener viser at det finnes to typer torsk i Oslofjorden: en lokal fjordtype og en havgående type som ligner torsk fra Nordsjøen.
Begge typene har gått kraftig tilbake, og antallet har falt fra omtrent fire millioner til nesten null de siste 100 årene.
To genetiske typer torsk
Analyser av gener viser at det finnes to typer torsk i Oslofjorden: en lokal fjordtype og en havgående type som ligner torsk fra Nordsjøen.
Begge typene har gått kraftig tilbake, og antallet har falt fra omtrent fire millioner til nesten null de siste 100 årene.

Litt håp for fremtiden
Litt håp for fremtiden
Selv om situasjonen er alvorlig, viser undersøkelser fra 2017–2019 at det fortsatt blir litt ny torsk i Ytre Oslofjord.- Noen grupper lager nye generasjoner, så det finnes fortsatt et lite håp for at antall torsk bestanden kan vokse igjen.

Kilde
Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
Kilde
Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
Kilde
Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.