Home
  • Lett tekst
  • Normal tekst
Innsatsområde 3 – Redusere tilførsler av miljøgifter og marin forsøpling
  • Miljøgifter
  • Om innsatsområdet
  • Sekretariatets vurdering
  • Særlig viktige tiltak
  • Kilder

navigasjonssidefelt

Innsatsområde 3 – Redusere tilførsler av miljøgifter og marin forsøpling

Kjemiske stoffer gjør vår levestandard mulig, men er også en kilde til miljøgifter og andre farlige stoffer. Målet er å stanse bruken og utslippet av disse.

Innsatsområde 3 – Redusere tilførsler av miljøgifter og marin forsøpling

Miljøgifter

Trenden er synkende, og vi blir eksponert for færre miljøgifter enn før. I Oslofjorden finnes det fremdeles områder med for høye nivåer, fra både gammel og ny industri.

Miljøgifter

Trenden er synkende, og vi blir eksponert for færre miljøgifter enn før. I Oslofjorden finnes det fremdeles områder med for høye nivåer, fra både gammel og ny industri.

Miljøgifter

Trenden er synkende, og vi blir eksponert for færre miljøgifter enn før. I Oslofjorden finnes det fremdeles områder med for høye nivåer, fra både gammel og ny industri.

Image Content

Om innsatsområdet

Miljøgifter i Oslofjorden gjør at Mattilsynet fortsatt advarer mot å spise fet fisk og brunmat fra krabbe i enkelte områder. Selv om nivåene av miljøgifter er redusert noe, er det fortsatt behov for tiltak som bedre rensing av avløpsvann, trygg håndtering av slam, begrensning av utslipp fra utbyggingsprosjekter og opprydding i forurenset sjøbunn. Samtidig er det viktig å redusere forsøpling på land og i sjø, blant annet gjennom økt innsamling av marint avfall og tapte fiskeredskaper. Plast utgjør størstedelen av det marine søppelet og brytes ned til mikroplast. Nye undersøkelser viser at avrenning fra byområder er en viktig kilde, og at mengden mikroplast fra bildekk på havbunnen i indre Oslofjord er på nivå med det som finnes i jord langs trafikkerte veier.

Image Content

Om innsatsområdet

Miljøgifter i Oslofjorden gjør at Mattilsynet fortsatt advarer mot å spise fet fisk og brunmat fra krabbe i enkelte områder. Selv om nivåene av miljøgifter er redusert noe, er det fortsatt behov for tiltak som bedre rensing av avløpsvann, trygg håndtering av slam, begrensning av utslipp fra utbyggingsprosjekter og opprydding i forurenset sjøbunn. Samtidig er det viktig å redusere forsøpling på land og i sjø, blant annet gjennom økt innsamling av marint avfall og tapte fiskeredskaper. Plast utgjør størstedelen av det marine søppelet og brytes ned til mikroplast. Nye undersøkelser viser at avrenning fra byområder er en viktig kilde, og at mengden mikroplast fra bildekk på havbunnen i indre Oslofjord er på nivå med det som finnes i jord langs trafikkerte veier.

Image Content

Om innsatsområdet

Miljøgifter i Oslofjorden gjør at Mattilsynet fortsatt advarer mot å spise fet fisk og brunmat fra krabbe i enkelte områder. Selv om nivåene av miljøgifter er redusert noe, er det fortsatt behov for tiltak som bedre rensing av avløpsvann, trygg håndtering av slam, begrensning av utslipp fra utbyggingsprosjekter og opprydding i forurenset sjøbunn. Samtidig er det viktig å redusere forsøpling på land og i sjø, blant annet gjennom økt innsamling av marint avfall og tapte fiskeredskaper. Plast utgjør størstedelen av det marine søppelet og brytes ned til mikroplast. Nye undersøkelser viser at avrenning fra byområder er en viktig kilde, og at mengden mikroplast fra bildekk på havbunnen i indre Oslofjord er på nivå med det som finnes i jord langs trafikkerte veier.

Image Content

Sekretariatets vurdering

Alle tiltakene har blitt fulgt opp og rapportert.

Sekretariatet mener at det i neste prosjektperiode bør legges mer vekt på å finne ut hvilke kilder som fører mest til marin forsøpling og mikroplast, og på å redusere utslippene av mikroplast.

De største kildene til mikroplast er nå kartlagt, og derfor vil det bli enklere å sette inn riktige tiltak videre.

Image Content

Sekretariatets vurdering

Alle tiltakene har blitt fulgt opp og rapportert.

Sekretariatet mener at det i neste prosjektperiode bør legges mer vekt på å finne ut hvilke kilder som fører mest til marin forsøpling og mikroplast, og på å redusere utslippene av mikroplast.

De største kildene til mikroplast er nå kartlagt, og derfor vil det bli enklere å sette inn riktige tiltak videre.

Image Content

Sekretariatets vurdering

Alle tiltakene har blitt fulgt opp og rapportert.

Sekretariatet mener at det i neste prosjektperiode bør legges mer vekt på å finne ut hvilke kilder som fører mest til marin forsøpling og mikroplast, og på å redusere utslippene av mikroplast.

De største kildene til mikroplast er nå kartlagt, og derfor vil det bli enklere å sette inn riktige tiltak videre.

Særlig viktige tiltak

Arbeidet med overvåking av miljøgifter og kunnskap om spredning fra forurenset sjøbunn er styrket, og oppryddingen i Gunneklevfjorden ble ferdigstilt i 2025. Videre oppfølging av Frierfjorden skal skje gjennom vannforvaltningsarbeidet. Det arbeides også med å identifisere de viktigste kildene til marin forsøpling og mikroplast i Oslofjorden. Dekkslitasje fra veitrafikk er pekt ut som en av de største kildene, og bedre håndtering av avrenning og tømming av sandfang langs veiene trekkes fram som viktige tiltak for å redusere problemet. I rapporteringsperioden ble det ryddet opp 500 tapte fiskeredskap i Indre Oslofjord (tiltak T19).

Særlig viktige tiltak

Arbeidet med overvåking av miljøgifter og kunnskap om spredning fra forurenset sjøbunn er styrket, og oppryddingen i Gunneklevfjorden ble ferdigstilt i 2025. Videre oppfølging av Frierfjorden skal skje gjennom vannforvaltningsarbeidet. Det arbeides også med å identifisere de viktigste kildene til marin forsøpling og mikroplast i Oslofjorden. Dekkslitasje fra veitrafikk er pekt ut som en av de største kildene, og bedre håndtering av avrenning og tømming av sandfang langs veiene trekkes fram som viktige tiltak for å redusere problemet. I rapporteringsperioden ble det ryddet opp 500 tapte fiskeredskap i Indre Oslofjord (tiltak T19).

Særlig viktige tiltak

Arbeidet med overvåking av miljøgifter og kunnskap om spredning fra forurenset sjøbunn er styrket, og oppryddingen i Gunneklevfjorden ble ferdigstilt i 2025. Videre oppfølging av Frierfjorden skal skje gjennom vannforvaltningsarbeidet. Det arbeides også med å identifisere de viktigste kildene til marin forsøpling og mikroplast i Oslofjorden. Dekkslitasje fra veitrafikk er pekt ut som en av de største kildene, og bedre håndtering av avrenning og tømming av sandfang langs veiene trekkes fram som viktige tiltak for å redusere problemet. I rapporteringsperioden ble det ryddet opp 500 tapte fiskeredskap i Indre Oslofjord (tiltak T19).

Flyfoto av Mossesundet der lenser og båter brukes for å samle opp forurensning i sjøen.
Flyfoto av Mossesundet der lenser og båter brukes for å samle opp forurensning i sjøen.

Kilder:

Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden for året 2023-34 (Publ.  20.01.2025)

Rapporten presenterer status for tiltakene som skal bedre miljøtilstanden i Oslofjorden. Hovedfokus i årets rapport er å synliggjøre om arbeidet med tiltakene og innsatsområdene er forsterket eller ikke.

Kilder:

Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden for året 2023-34 (Publ.  20.01.2025)

Rapporten presenterer status for tiltakene som skal bedre miljøtilstanden i Oslofjorden. Hovedfokus i årets rapport er å synliggjøre om arbeidet med tiltakene og innsatsområdene er forsterket eller ikke.

Kilder:

Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden for året 2023-34 (Publ.  20.01.2025)

Rapporten presenterer status for tiltakene som skal bedre miljøtilstanden i Oslofjorden. Hovedfokus i årets rapport er å synliggjøre om arbeidet med tiltakene og innsatsområdene er forsterket eller ikke.