navigasjonssidefelt

Miljøgifter
Trenden er synkende, og vi blir eksponert for færre miljøgifter enn før. I Oslofjorden finnes det fremdeles områder med for høye nivåer, fra både gammel og ny industri.
Miljøgifter
Trenden er synkende, og vi blir eksponert for færre miljøgifter enn før. I Oslofjorden finnes det fremdeles områder med for høye nivåer, fra både gammel og ny industri.
Miljøgifter
Trenden er synkende, og vi blir eksponert for færre miljøgifter enn før. I Oslofjorden finnes det fremdeles områder med for høye nivåer, fra både gammel og ny industri.


Om innsatsområdet
Mattilsynet advarer mot å spise fet fisk og brunmat fra krabbe fra enkelte steder i fjorden. Selv om mengden miljøgifter har gått litt ned, må vi fortsatt jobbe for å redusere tilførselen.

Om innsatsområdet
Mattilsynet advarer mot å spise fet fisk og brunmat fra krabbe fra enkelte steder i fjorden. Selv om mengden miljøgifter har gått litt ned, må vi fortsatt jobbe for å redusere tilførselen.

Om innsatsområdet
Mattilsynet advarer mot å spise fet fisk og brunmat fra krabbe fra enkelte steder i fjorden. Selv om mengden miljøgifter har gått litt ned, må vi fortsatt jobbe for å redusere tilførselen.
Mer om innsatsområdet
Mer om innsatsområdet
Mer om innsatsområdet
Dette gjøres blant annet ved å:
- Rense avløpsvann bedre og håndtere slam på en trygg måte
- Begrense utslipp fra veibygging og andre prosjekter
- Rydde opp i sjøbunnen der det er stor risiko for at miljøgifter påvirker dyr og matkjeden
Det er også viktig å håndtere avfall på land og finne de største kildene til forsøpling. Innsamling av marin søppel i og rundt fjorden må økes, spesielt tapte fiskeredskaper.
Når avfall havner i fjorden, blir det til marint søppel.
Mesteparten er plast, som brytes ned til mikroplast. Nye undersøkelser viser at det er like mye mikroplast fra bildekk på havbunnen i indre Oslofjorden som i jord ved trafikkerte veier. Hovedkilden er avrenning fra byområder.
Dette gjøres blant annet ved å:
- Rense avløpsvann bedre og håndtere slam på en trygg måte
- Begrense utslipp fra veibygging og andre prosjekter
- Rydde opp i sjøbunnen der det er stor risiko for at miljøgifter påvirker dyr og matkjeden
Det er også viktig å håndtere avfall på land og finne de største kildene til forsøpling. Innsamling av marin søppel i og rundt fjorden må økes, spesielt tapte fiskeredskaper.
Når avfall havner i fjorden, blir det til marint søppel.
Mesteparten er plast, som brytes ned til mikroplast. Nye undersøkelser viser at det er like mye mikroplast fra bildekk på havbunnen i indre Oslofjorden som i jord ved trafikkerte veier. Hovedkilden er avrenning fra byområder.

Sekretariatets vurdering
Alle tiltakene har blitt fulgt opp og rapportert.
Sekretariatet mener at det i neste prosjektperiode bør legges mer vekt på å finne ut hvilke kilder som fører mest til marin forsøpling og mikroplast, og på å redusere utslippene av mikroplast.
De største kildene til mikroplast er nå kartlagt, og derfor vil det bli enklere å sette inn riktige tiltak videre.

Sekretariatets vurdering
Alle tiltakene har blitt fulgt opp og rapportert.
Sekretariatet mener at det i neste prosjektperiode bør legges mer vekt på å finne ut hvilke kilder som fører mest til marin forsøpling og mikroplast, og på å redusere utslippene av mikroplast.
De største kildene til mikroplast er nå kartlagt, og derfor vil det bli enklere å sette inn riktige tiltak videre.

Sekretariatets vurdering
Alle tiltakene har blitt fulgt opp og rapportert.
Sekretariatet mener at det i neste prosjektperiode bør legges mer vekt på å finne ut hvilke kilder som fører mest til marin forsøpling og mikroplast, og på å redusere utslippene av mikroplast.
De største kildene til mikroplast er nå kartlagt, og derfor vil det bli enklere å sette inn riktige tiltak videre.
Særlig viktige tiltak
Tiltak om overvåking av miljøgifter, og øke kunnskap om spredning av miljøgifter fra sjøbunnen er
styrket i rapporteringsperioden (tiltak T16 og K9), og anleggsarbeid knyttet til opprydding i
forurenset sjøbunn i Gunneklevfjorden er ferdig høsten 2025.
Det vil ikke bli utarbeidet egen
oppfølgingsplan for Frierfjorden, dette vil i stedet følge opp via vannforvaltningsarbeidet (tiltak
T17).
Tiltak K10 og T 18 er overlappende og handler om å Identifisere de viktigste kildene til marin
forsøpling og utslipp av mikroplast i Oslofjorden og utrede aktuelle tiltak.
Dekkslitasje på vei er
identifisert som en av de viktigste kildene til mikroplast og marin forsøpling i Oslofjorden4 og det
blir viktig å følge opp tiltak T5 om tømming av sandfang langs vei (innsatsområde 1), for å redusere
problemet.
Særlig viktige tiltak
Tiltak om overvåking av miljøgifter, og øke kunnskap om spredning av miljøgifter fra sjøbunnen er
styrket i rapporteringsperioden (tiltak T16 og K9), og anleggsarbeid knyttet til opprydding i
forurenset sjøbunn i Gunneklevfjorden er ferdig høsten 2025.Det vil ikke bli utarbeidet egen
oppfølgingsplan for Frierfjorden, dette vil i stedet følge opp via vannforvaltningsarbeidet (tiltak
T17).Tiltak K10 og T 18 er overlappende og handler om å Identifisere de viktigste kildene til marin
forsøpling og utslipp av mikroplast i Oslofjorden og utrede aktuelle tiltak.Dekkslitasje på vei er
identifisert som en av de viktigste kildene til mikroplast og marin forsøpling i Oslofjorden4 og det
blir viktig å følge opp tiltak T5 om tømming av sandfang langs vei (innsatsområde 1), for å redusere
problemet.

Flyfoto av Mossesundet der lenser og båter brukes for å samle opp forurensning i sjøen.
I rapporteringsperioden ble det ryddet opp 500 tapte fiskeredskap i Indre Oslofjord (tiltak T19).
Tiltak T20 «Vurdere om miljøkrav i verdensarvfjordene skal gjøres gjeldene i norske farvann generelt».
Her har Sjøfatsdirektoratet utarbeidet et forslag som ble oversendt KLD i 2021. Saken ligger hos
KLD.
I rapporteringsperioden ble det ryddet opp 500 tapte fiskeredskap i Indre Oslofjord (tiltak T19).
Tiltak T20 «Vurdere om miljøkrav i verdensarvfjordene skal gjøres gjeldene i norske farvann generelt».
Her har Sjøfatsdirektoratet utarbeidet et forslag som ble oversendt KLD i 2021. Saken ligger hos
KLD.

Kilder:
Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden for året 2023-34 (Publ. 20.01.2025)
Rapporten presenterer status for tiltakene som skal bedre miljøtilstanden i Oslofjorden. Hovedfokus i årets rapport er å synliggjøre om arbeidet med tiltakene og innsatsområdene er forsterket eller ikke.
Kilder:
Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden for året 2023-34 (Publ. 20.01.2025)
Rapporten presenterer status for tiltakene som skal bedre miljøtilstanden i Oslofjorden. Hovedfokus i årets rapport er å synliggjøre om arbeidet med tiltakene og innsatsområdene er forsterket eller ikke.
Kilder:
Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan for Oslofjorden for året 2023-34 (Publ. 20.01.2025)
Rapporten presenterer status for tiltakene som skal bedre miljøtilstanden i Oslofjorden. Hovedfokus i årets rapport er å synliggjøre om arbeidet med tiltakene og innsatsområdene er forsterket eller ikke.