Home
  • Lett tekst
  • Normal tekst
Tilførsler fra land
  • Hva betyr tilførsler fra land?
  • Indre Oslofjord – mest påvirket av mennesker
  • Ytre Oslofjord – større område og mer naturlige kilder
  • Har situasjonen blitt bedre?
  • Kilde

navigasjonssidefelt

Tilførsler fra land

Oslofjorden får hvert år tilført nitrogen og fosfor fra elver og kilder på land. I Indre Oslofjord kommer mesteparten fra avløpsvann, mens Ytre Oslofjord får mye fra avrenning fra jordbruk og naturlig bakgrunnsavrenning fra urørt natur.

Tilførsler fra land

Hva betyr tilførsler fra land?

Når elver og bekker renner ut i havet, følger det med stoffer som nitrogen og fosfor. Litt av dette trenger livet i havet, men for mye kan gjøre vannet dårlig. Forskere bruker en modell som heter TEOTIL for å finne ut hvor mye som renner ut i sjøen hvert år.

Hva betyr tilførsler fra land?

Når elver og bekker renner ut i havet, følger det med stoffer som nitrogen og fosfor. Litt av dette trenger livet i havet, men for mye kan gjøre vannet dårlig. Forskere bruker en modell som heter TEOTIL for å finne ut hvor mye som renner ut i sjøen hvert år.

Hva betyr tilførsler fra land?

Når elver og bekker renner ut i havet, følger det med stoffer som nitrogen og fosfor. Litt av dette trenger livet i havet, men for mye kan gjøre vannet dårlig. Forskere bruker en modell som heter TEOTIL for å finne ut hvor mye som renner ut i sjøen hvert år.

Indre Oslofjord – mest påvirket av mennesker

Indre Oslofjord har et lite nedbørfelt, altså et mindre område der regn og smeltevann samles og renner ut i fjorden. Her kommer det omtrent ti ganger mindre nitrogen enn til Ytre Oslofjord.

Likevel er forurensningen her mer menneskeskapt – mest fra avløpsvann fra byer og tettsteder. Heldigvis har utslippene gått kraftig ned siden 1995, takket være bedre rensing av avløp.

1/2

  • Indre Oslofjord – mest påvirket av mennesker

    Indre Oslofjord har et lite nedbørfelt, altså et mindre område der regn og smeltevann samles og renner ut i fjorden. Her kommer det omtrent ti ganger mindre nitrogen enn til Ytre Oslofjord.

  • Likevel er forurensningen her mer menneskeskapt – mest fra avløpsvann fra byer og tettsteder. Heldigvis har utslippene gått kraftig ned siden 1995, takket være bedre rensing av avløp.

Ytre Oslofjord
– større område og mer naturlige kilder

Nedbørfeltet til Ytre Oslofjord er enormt. Det strekker seg fra Røros i nord til svenskegrensa i øst, og helt til Agder i sørvest. Her kommer mye av nitrogenet og fosforet naturlig fra jordsmonn og skogsområder. Den største menneskeskapte kilden er jordbruket, der gjødsel kan renne ut i elver og videre til havet.

Ytre Oslofjord
– større område og mer naturlige kilder

Nedbørfeltet til Ytre Oslofjord er enormt. Det strekker seg fra Røros i nord til svenskegrensa i øst, og helt til Agder i sørvest. Her kommer mye av nitrogenet og fosforet naturlig fra jordsmonn og skogsområder. Den største menneskeskapte kilden er jordbruket, der gjødsel kan renne ut i elver og videre til havet.

Ytre Oslofjord
– større område og mer naturlige kilder

Nedbørfeltet til Ytre Oslofjord er enormt. Det strekker seg fra Røros i nord til svenskegrensa i øst, og helt til Agder i sørvest. Her kommer mye av nitrogenet og fosforet naturlig fra jordsmonn og skogsområder. Den største menneskeskapte kilden er jordbruket, der gjødsel kan renne ut i elver og videre til havet.

Har situasjonen blitt bedre?

Siden 1995 har tilførslene av fosfor til Ytre Oslofjord gått litt ned, mens nitrogen har holdt seg omtrent på samme nivå. I Indre Oslofjord har begge stoffene blitt redusert betydelig. Det viser at tiltak for bedre avløpsrensing og bærekraftig jordbruk virker, men at det fortsatt er behov for innsats for å beskytte Oslofjorden i framtida.

Har situasjonen blitt bedre?

Siden 1995 har tilførslene av fosfor til Ytre Oslofjord gått litt ned, mens nitrogen har holdt seg omtrent på samme nivå. I Indre Oslofjord har begge stoffene blitt redusert betydelig. Det viser at tiltak for bedre avløpsrensing og bærekraftig jordbruk virker, men at det fortsatt er behov for innsats for å beskytte Oslofjorden i framtida.

Har situasjonen blitt bedre?

Siden 1995 har tilførslene av fosfor til Ytre Oslofjord gått litt ned, mens nitrogen har holdt seg omtrent på samme nivå. I Indre Oslofjord har begge stoffene blitt redusert betydelig. Det viser at tiltak for bedre avløpsrensing og bærekraftig jordbruk virker, men at det fortsatt er behov for innsats for å beskytte Oslofjorden i framtida.

Kilde

Tilstandsrapport for Oslofjorden for året 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)

Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.

Kilde

Tilstandsrapport for Oslofjorden for året 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)

Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.

Kilde

Tilstandsrapport for Oslofjorden for året 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)

Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.