Home
  • Lett tekst
  • Normal tekst
Miljøgifter og advarsler mot inntak av sjømat
  • Når sjømat blir forurenset
  • Hvorfor skjer det?
  • Slik overvåkes sjømaten
  • Det går riktig vei
  • Trygg sjømat – felles ansvar
  • Kilde

navigasjonssidefelt

Miljøgifter og advarsler mot inntak av sjømat

Flere steder i Oslofjorden frarådes folk å spise fisk, krabber og blåskjell på grunn av miljøgifter som kvikksølv, PCB og dioksiner. Selv om nivåene er lavere enn før, minner advarslene oss om at gamle utslipp fortsatt påvirker både fjorden og helsa vår.

Miljøgifter og advarsler mot inntak av sjømat

Når sjømat blir forurenset

Miljøgifter kan samle seg i fisk, krabbe og blåskjell. Derfor anbefales det å ikke spise sjømat fra enkelte steder i Oslofjorden.

Når sjømat blir forurenset

Miljøgifter kan samle seg i fisk, krabbe og blåskjell. Derfor anbefales det å ikke spise sjømat fra enkelte steder i Oslofjorden.

Når sjømat blir forurenset

Miljøgifter kan samle seg i fisk, krabbe og blåskjell. Derfor anbefales det å ikke spise sjømat fra enkelte steder i Oslofjorden.

Hvorfor skjer det?

Stoffer som kvikksølv, PCB og dioksiner løses ikke opp i vann, men samles i dyrene. Jo høyere opp i næringskjeden, desto høyere innhold av gift får dyrene i seg.

Hvorfor skjer det?

Stoffer som kvikksølv, PCB og dioksiner løses ikke opp i vann, men samles i dyrene. Jo høyere opp i næringskjeden, desto høyere innhold av gift får dyrene i seg.

Hvorfor skjer det?

Stoffer som kvikksølv, PCB og dioksiner løses ikke opp i vann, men samles i dyrene. Jo høyere opp i næringskjeden, desto høyere innhold av gift får dyrene i seg.

Slik overvåkes sjømaten

Mattilsynet og Havforskningsinstituttet tar prøver av fisk og skalldyr. Hvis nivåene av miljøgifter er for høye, settes det opp advarsler mot å spise dem.

Slik overvåkes sjømaten

Mattilsynet og Havforskningsinstituttet tar prøver av fisk og skalldyr. Hvis nivåene av miljøgifter er for høye, settes det opp advarsler mot å spise dem.

Slik overvåkes sjømaten

Mattilsynet og Havforskningsinstituttet tar prøver av fisk og skalldyr. Hvis nivåene av miljøgifter er for høye, settes det opp advarsler mot å spise dem.

Det går riktig vei

De fleste steder i Oslofjorden har nivåene av miljøgifter gått ned, men i noen bukter og havner er det fortsatt for høye verdier.

Det går riktig vei

De fleste steder i Oslofjorden har nivåene av miljøgifter gått ned, men i noen bukter og havner er det fortsatt for høye verdier.

Det går riktig vei

De fleste steder i Oslofjorden har nivåene av miljøgifter gått ned, men i noen bukter og havner er det fortsatt for høye verdier.

Trygg sjømat – felles ansvar

For at sjømaten skal være trygg, må vi hindre at nye miljøgifter havner i fjorden. Rensing av avløpsvann, god avfallshåndtering og miljøvennlig båtbruk er viktige tiltak.

Trygg sjømat – felles ansvar

For at sjømaten skal være trygg, må vi hindre at nye miljøgifter havner i fjorden. Rensing av avløpsvann, god avfallshåndtering og miljøvennlig båtbruk er viktige tiltak.

Trygg sjømat – felles ansvar

For at sjømaten skal være trygg, må vi hindre at nye miljøgifter havner i fjorden. Rensing av avløpsvann, god avfallshåndtering og miljøvennlig båtbruk er viktige tiltak.

Kilde

Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)

Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.

Kilde

Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)

Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.

Kilde

Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)

Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.