Home
  • Lett tekst
  • Normal tekst
Fremmede arter
  • 31 fremmede arter
  • Mikroalger
  • Bløtdyr
  • Andre arter
  • Kilde

navigasjonssidefelt

Fremmede arter

Fremmede arter defineres som arter som opprinnelig ikke tilhører et område, og som ved etablering har en negativ effekt på økosystemet rundt.

Fremmede arter

31 fremmede arter

I Oslofjorden finnes det 31 fremmede arter som egentlig ikke hører hjemme her. Mange kommer hit med ballastvann fra skip eller via havstrømmer, og når de først etablerer seg, kan de spre seg raskt og påvirke naturen i fjorden.

31 fremmede arter

I Oslofjorden finnes det 31 fremmede arter som egentlig ikke hører hjemme her. Mange kommer hit med ballastvann fra skip eller via havstrømmer, og når de først etablerer seg, kan de spre seg raskt og påvirke naturen i fjorden.

31 fremmede arter

I Oslofjorden finnes det 31 fremmede arter som egentlig ikke hører hjemme her. Mange kommer hit med ballastvann fra skip eller via havstrømmer, og når de først etablerer seg, kan de spre seg raskt og påvirke naturen i fjorden.

Makroalger

I Oslofjorden finnes 12 fremmede tang- og tarearter. Den mest kjente er japansk drivtang (Sargassum muticum), som sprer seg raskt og kan fortrenge arter som egentlig hører hjemme i fjorden.

Makroalger

I Oslofjorden finnes 12 fremmede tang- og tarearter. Den mest kjente er japansk drivtang (Sargassum muticum), som sprer seg raskt og kan fortrenge arter som egentlig hører hjemme i fjorden.

Makroalger

I Oslofjorden finnes 12 fremmede tang- og tarearter. Den mest kjente er japansk drivtang (Sargassum muticum), som sprer seg raskt og kan fortrenge arter som egentlig hører hjemme i fjorden.

Bløtdyr

I Oslofjorden er det funnet fire fremmede bløtdyr. Stillehavsøsters (Magellana gigas) lager store skjellbanker som endrer livet i fjæra og kan være ubehagelig å trå på. To maneter har også kommet hit: den amerikanske lobemaneten (Mnemiopsis leidyi), som ofte er svært tallrik, og klamremaneten (Gonionemus vertens), som kan gi smertefulle hudreaksjoner.

Flere maneter har også kommet hit, blant annet den amerikanske lobemaneten (Mnemiopsis leidyi) som ofte finnes i store mengder, og klamremaneten (Gonionemus vertens) som mange er redde for fordi den kan gi smertefulle hudreaksjoner.

1/2

  • Bløtdyr

    I Oslofjorden er det funnet fire fremmede bløtdyr. Stillehavsøsters (Magellana gigas) lager store skjellbanker som endrer livet i fjæra og kan være ubehagelig å trå på. To maneter har også kommet hit: den amerikanske lobemaneten (Mnemiopsis leidyi), som ofte er svært tallrik, og klamremaneten (Gonionemus vertens), som kan gi smertefulle hudreaksjoner.

  • Flere maneter har også kommet hit, blant annet den amerikanske lobemaneten (Mnemiopsis leidyi) som ofte finnes i store mengder, og klamremaneten (Gonionemus vertens) som mange er redde for fordi den kan gi smertefulle hudreaksjoner.

Andre arter

I Oslofjorden finnes også asiatiske krabber, to flerbørstemark, én sjøpung og én anemone.

I tillegg er to fisker registrert: pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss).

1/2

  • Andre arter

    I Oslofjorden finnes også asiatiske krabber, to flerbørstemark, én sjøpung og én anemone.

  • I tillegg er to fisker registrert: pukkellaks (Oncorhynchus gorbuscha) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss).

Kilde

Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)

Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.

Kilde

Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)

Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.

Kilde

Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)

Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.