Frisk Oslofjord
  • Nyheter
  • Innsikt
  • Undervisningstilbud for skoler
  • Om Frisk Oslofjord
Home
  • Lett tekst
  • Normal tekst
Økosystemstatus
  • Økosystemet
  • Blåskjell
  • Dyreplankton
  • Sjøpattedyr
  • Fisk
  • Andre arter
  • Sjøfugl
  • Kilde

navigasjonssidefelt

Økosystemstatus

Dette kapittelet beskriver dagens tilstand og utvikling for ulike deler av økosystemet som ikke er inkludert i vannforskriftens klassifisering av økologisk og kjemisk tilstand.

Økosystemstatus

Økosystemet

De ulike delene av økosystemet er blåskjell, dyreplankton, sjøpattedyr, fisk, andre arter som hummer og sjøfugl.

Økosystemet

De ulike delene av økosystemet er blåskjell, dyreplankton, sjøpattedyr, fisk, andre arter som hummer og sjøfugl.

Økosystemet

De ulike delene av økosystemet er blåskjell, dyreplankton, sjøpattedyr, fisk, andre arter som hummer og sjøfugl.

Blåskjell

Denne nøkkelarten har forflyttet seg nordover, og dagens tilstedeværelse i Oslofjorden er tilnærmet lik den på 1960-tallet.

Men stasjonene som er brukt kan ikke stedfestes nøyaktig nok til å ha et riktig sammenligningsgrunnlag. Dette vil kreve ytterligere overvåkning.

1/2
  • Blåskjell

    Denne nøkkelarten har forflyttet seg nordover, og dagens tilstedeværelse i Oslofjorden er tilnærmet lik den på 1960-tallet.

  • Men stasjonene som er brukt kan ikke stedfestes nøyaktig nok til å ha et riktig sammenligningsgrunnlag. Dette vil kreve ytterligere overvåkning.

Dyreplankton

Er et viktig bindeledd i næringskjeden mellom planteplankton og høyere nivåer i næringskjeden som fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, og er følsomme for forandringer.

Overvåking av andel dyreplankton har foregått på to stasjoner, der den ene viser nedgang og den andre med lite endringer siden 2013. Her trengs også ytterligere og mer kontinuerlig overvåking.

1/2
  • Dyreplankton

    Er et viktig bindeledd i næringskjeden mellom planteplankton og høyere nivåer i næringskjeden som fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, og er følsomme for forandringer.

  • Overvåking av andel dyreplankton har foregått på to stasjoner, der den ene viser nedgang og den andre med lite endringer siden 2013. Her trengs også ytterligere og mer kontinuerlig overvåking.

Sjøpattedyr

Steinkobbe og nise beskrives spesielt her, som viktige deler av Oslofjordens naturverdier. De er utsatt for menneskelig påvirkning, men er stort sett tallrike og er avhengige av uberørte områder for å overleve.

Sjøpattedyr

Steinkobbe og nise beskrives spesielt her, som viktige deler av Oslofjordens naturverdier. De er utsatt for menneskelig påvirkning, men er stort sett tallrike og er avhengige av uberørte områder for å overleve.

Sjøpattedyr

Steinkobbe og nise beskrives spesielt her, som viktige deler av Oslofjordens naturverdier. De er utsatt for menneskelig påvirkning, men er stort sett tallrike og er avhengige av uberørte områder for å overleve.

Flere seler ligger og hviler på et skjær dekket av tang, med måker på svaberget bak og havet i forgrunnen.
Flere seler ligger og hviler på et skjær dekket av tang, med måker på svaberget bak og havet i forgrunnen.

Fisk

Fiskesamfunnet i Oslofjorden overvåkes i Havforskningsinstituttets årlige strandnotundersøkelser, hvor torskefisker i Oslofjorden har vist langvarig nedgang.

Studiene har avdekket to økotyper av torsk i fjordene i Sør-Norge (inkludert Oslofjorden), som genetisk sett er ulike: en lokal fjordtype og en tilsynelatende mer havgående type som er genetisk mer lik Nordsjøtorsken.

1/2
  • Fisk

    Fiskesamfunnet i Oslofjorden overvåkes i Havforskningsinstituttets årlige strandnotundersøkelser, hvor torskefisker i Oslofjorden har vist langvarig nedgang.

  • Studiene har avdekket to økotyper av torsk i fjordene i Sør-Norge (inkludert Oslofjorden), som genetisk sett er ulike: en lokal fjordtype og en tilsynelatende mer havgående type som er genetisk mer lik Nordsjøtorsken.

Andre arter

Brisling virker å tåle trålepresset den utsettes for, og europeisk hummer har økt i antall takket være flere fredningsområder.

Bestandene av dypvannsreke viser en nedgang over tid. Det er flere laksebestander i Oslofjorden og disse viser ulik tilstand.

Av sjøørretbestandene har fem fått bedre tilstandsklassifisering siden 2017.

1/2
  • Andre arter

    Brisling virker å tåle trålepresset den utsettes for, og europeisk hummer har økt i antall takket være flere fredningsområder.

  • Bestandene av dypvannsreke viser en nedgang over tid. Det er flere laksebestander i Oslofjorden og disse viser ulik tilstand.

    Av sjøørretbestandene har fem fått bedre tilstandsklassifisering siden 2017.

Sjøfugl

Oslofjorden har et rikt fugleliv, men i 2023 ble det rapportert en 6% nedgang på antall fugl siden 2021. Men mange arter hekker i Oslofjorden,-

-og ærfugl har hatt en positiv utvikling i Indre Oslofjord. Oslofjorden har en viktig funksjon for sjøfugl året rundt, også for sjøfugl som hekker andre steder.

1/2
  • Sjøfugl

    Oslofjorden har et rikt fugleliv, men i 2023 ble det rapportert en 6% nedgang på antall fugl siden 2021. Men mange arter hekker i Oslofjorden,-

  • -og ærfugl har hatt en positiv utvikling i Indre Oslofjord. Oslofjorden har en viktig funksjon for sjøfugl året rundt, også for sjøfugl som hekker andre steder.

Kilde

Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)

Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.

Kilde

Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)

Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.

Kilde

Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)

Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.