Home
  • Lett tekst
  • Normal tekst
Økosystemstatus
  • Økosystemet
  • Blåskjell
  • Dyreplankton
  • Sjøpattedyr
  • Fisk
  • Andre arter
  • Sjøfugl
  • Kilde

navigasjonssidefelt

Økosystemstatus

Dette kapittelet beskriver dagens tilstand og utvikling for ulike deler av økosystemet som ikke er inkludert i vannforskriftens klassifisering av økologisk og kjemisk tilstand.

Økosystemstatus

Økosystemet

Her beskrives blåskjell, dyreplankton, sjøpattedyr, fisk, andre arter som hummer og sjøfugl.

Økosystemet

Her beskrives blåskjell, dyreplankton, sjøpattedyr, fisk, andre arter som hummer og sjøfugl.

Økosystemet

Her beskrives blåskjell, dyreplankton, sjøpattedyr, fisk, andre arter som hummer og sjøfugl.

Blåskjell

Denne arten har flyttet seg nordover, og nå finnes den i Oslofjorden omtrent som på 1960-tallet.

Men vi vet ikke nøyaktig hvor de gamle målingene ble gjort, så vi kan ikke sammenligne helt sikkert. Derfor trengs mer overvåking.

1/2
  • Blåskjell

    Denne arten har flyttet seg nordover, og nå finnes den i Oslofjorden omtrent som på 1960-tallet.

  • Men vi vet ikke nøyaktig hvor de gamle målingene ble gjort, så vi kan ikke sammenligne helt sikkert. Derfor trengs mer overvåking.

Dyreplankton

Er et viktig bindeledd i næringskjeden mellom planteplankton og høyere nivåer i næringskjeden som fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, og er følsomme for forandringer.

Overvåking av andel dyreplankton har foregått på to stasjoner, der den ene viser nedgang og den andre med lite endringer siden 2013. Her trengs også ytterligere og mer kontinuerlig overvåking.

1/2
  • Dyreplankton

    Er et viktig bindeledd i næringskjeden mellom planteplankton og høyere nivåer i næringskjeden som fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, og er følsomme for forandringer.

  • Overvåking av andel dyreplankton har foregått på to stasjoner, der den ene viser nedgang og den andre med lite endringer siden 2013. Her trengs også ytterligere og mer kontinuerlig overvåking.

Sjøpattedyr

Steinkobbe og nise er viktige dyr i Oslofjorden. De påvirkes av mennesker, men finnes fortsatt i store antall. For å overleve trenger de områder som ikke er ødelagt av menneskelig aktivitet.

Sjøpattedyr

Steinkobbe og nise er viktige dyr i Oslofjorden. De påvirkes av mennesker, men finnes fortsatt i store antall. For å overleve trenger de områder som ikke er ødelagt av menneskelig aktivitet.

Sjøpattedyr

Steinkobbe og nise er viktige dyr i Oslofjorden. De påvirkes av mennesker, men finnes fortsatt i store antall. For å overleve trenger de områder som ikke er ødelagt av menneskelig aktivitet.

Flere seler ligger og hviler på et skjær dekket av tang, med måker på svaberget bak og havet i forgrunnen.
Flere seler ligger og hviler på et skjær dekket av tang, med måker på svaberget bak og havet i forgrunnen.

Fisk

Fisk i Oslofjorden blir overvåket gjennom årlige undersøkelser. Torsk har hatt en langvarig nedgang i fjorden.

Forskere har funnet to typer torsk: én som lever mest i fjorden, og én som ser ut til å være mer havgående og ligner torsken i Nordsjøen.

1/2
  • Fisk

    Fisk i Oslofjorden blir overvåket gjennom årlige undersøkelser. Torsk har hatt en langvarig nedgang i fjorden.

  • Forskere har funnet to typer torsk: én som lever mest i fjorden, og én som ser ut til å være mer havgående og ligner torsken i Nordsjøen.

Andre arter

Brisling ser ut til å tåle tråletrykket den utsettes for. Europeisk hummer har blitt flere fordi det er opprettet fredningsområder.

Dypvannsreke har derimot gått ned i antall over tid.

Det finnes flere laksebestander i Oslofjorden, og de har ulik tilstand. For sjøørret har fem bestander fått bedre tilstand siden 2017.

1/2
  • Andre arter

    Brisling ser ut til å tåle tråletrykket den utsettes for. Europeisk hummer har blitt flere fordi det er opprettet fredningsområder.

  • Dypvannsreke har derimot gått ned i antall over tid.

    Det finnes flere laksebestander i Oslofjorden, og de har ulik tilstand. For sjøørret har fem bestander fått bedre tilstand siden 2017.

Sjøfugl

Oslofjorden har mange sjøfugler, men i 2023 var det 6 % færre fugler enn i 2021.

Likevel hekker mange arter her, og ærfugl har hatt en positiv utvikling i Indre Oslofjord. Fjorden er viktig for sjøfugl hele året, også for arter som hekker andre steder.

1/2
  • Sjøfugl

    Oslofjorden har mange sjøfugler, men i 2023 var det 6 % færre fugler enn i 2021.

  • Likevel hekker mange arter her, og ærfugl har hatt en positiv utvikling i Indre Oslofjord. Fjorden er viktig for sjøfugl hele året, også for arter som hekker andre steder.

Kilde

Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)

Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.

Kilde

Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)

Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.

Kilde

Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)

Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.