navigasjonssidefelt

Økosystemet
Her beskrives blåskjell, dyreplankton, sjøpattedyr, fisk, andre arter som hummer og sjøfugl.
Økosystemet
Her beskrives blåskjell, dyreplankton, sjøpattedyr, fisk, andre arter som hummer og sjøfugl.
Økosystemet
Her beskrives blåskjell, dyreplankton, sjøpattedyr, fisk, andre arter som hummer og sjøfugl.

Blåskjell
Denne arten har flyttet seg nordover, og nå finnes den i Oslofjorden omtrent som på 1960-tallet.
Men vi vet ikke nøyaktig hvor de gamle målingene ble gjort, så vi kan ikke sammenligne helt sikkert. Derfor trengs mer overvåking.
Blåskjell
Denne arten har flyttet seg nordover, og nå finnes den i Oslofjorden omtrent som på 1960-tallet.
Men vi vet ikke nøyaktig hvor de gamle målingene ble gjort, så vi kan ikke sammenligne helt sikkert. Derfor trengs mer overvåking.

Dyreplankton
Er et viktig bindeledd i næringskjeden mellom planteplankton og høyere nivåer i næringskjeden som fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, og er følsomme for forandringer.
Overvåking av andel dyreplankton har foregått på to stasjoner, der den ene viser nedgang og den andre med lite endringer siden 2013. Her trengs også ytterligere og mer kontinuerlig overvåking.
Dyreplankton
Er et viktig bindeledd i næringskjeden mellom planteplankton og høyere nivåer i næringskjeden som fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, og er følsomme for forandringer.
Overvåking av andel dyreplankton har foregått på to stasjoner, der den ene viser nedgang og den andre med lite endringer siden 2013. Her trengs også ytterligere og mer kontinuerlig overvåking.

Sjøpattedyr
Steinkobbe og nise er viktige dyr i Oslofjorden. De påvirkes av mennesker, men finnes fortsatt i store antall. For å overleve trenger de områder som ikke er ødelagt av menneskelig aktivitet.
Sjøpattedyr
Steinkobbe og nise er viktige dyr i Oslofjorden. De påvirkes av mennesker, men finnes fortsatt i store antall. For å overleve trenger de områder som ikke er ødelagt av menneskelig aktivitet.
Sjøpattedyr
Steinkobbe og nise er viktige dyr i Oslofjorden. De påvirkes av mennesker, men finnes fortsatt i store antall. For å overleve trenger de områder som ikke er ødelagt av menneskelig aktivitet.

Flere seler ligger og hviler på et skjær dekket av tang, med måker på svaberget bak og havet i forgrunnen.
Fisk
Fisk i Oslofjorden blir overvåket gjennom årlige undersøkelser. Torsk har hatt en langvarig nedgang i fjorden.
Forskere har funnet to typer torsk: én som lever mest i fjorden, og én som ser ut til å være mer havgående og ligner torsken i Nordsjøen.
Fisk
Fisk i Oslofjorden blir overvåket gjennom årlige undersøkelser. Torsk har hatt en langvarig nedgang i fjorden.
Forskere har funnet to typer torsk: én som lever mest i fjorden, og én som ser ut til å være mer havgående og ligner torsken i Nordsjøen.

Andre arter
Brisling ser ut til å tåle tråletrykket den utsettes for. Europeisk hummer har blitt flere fordi det er opprettet fredningsområder.
Dypvannsreke har derimot gått ned i antall over tid.
Det finnes flere laksebestander i Oslofjorden, og de har ulik tilstand. For sjøørret har fem bestander fått bedre tilstand siden 2017.
Andre arter
Brisling ser ut til å tåle tråletrykket den utsettes for. Europeisk hummer har blitt flere fordi det er opprettet fredningsområder.
Dypvannsreke har derimot gått ned i antall over tid.
Det finnes flere laksebestander i Oslofjorden, og de har ulik tilstand. For sjøørret har fem bestander fått bedre tilstand siden 2017.

Sjøfugl
Oslofjorden har mange sjøfugler, men i 2023 var det 6 % færre fugler enn i 2021.
Likevel hekker mange arter her, og ærfugl har hatt en positiv utvikling i Indre Oslofjord. Fjorden er viktig for sjøfugl hele året, også for arter som hekker andre steder.
Sjøfugl
Oslofjorden har mange sjøfugler, men i 2023 var det 6 % færre fugler enn i 2021.
Likevel hekker mange arter her, og ærfugl har hatt en positiv utvikling i Indre Oslofjord. Fjorden er viktig for sjøfugl hele året, også for arter som hekker andre steder.

Kilde
Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
Kilde
Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
Kilde
Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.