navigasjonssidefelt

Økosystemet
De ulike delene av økosystemet er blåskjell, dyreplankton, sjøpattedyr, fisk, andre arter som hummer og sjøfugl.
Økosystemet
De ulike delene av økosystemet er blåskjell, dyreplankton, sjøpattedyr, fisk, andre arter som hummer og sjøfugl.
Økosystemet
De ulike delene av økosystemet er blåskjell, dyreplankton, sjøpattedyr, fisk, andre arter som hummer og sjøfugl.

Blåskjell
Denne nøkkelarten har forflyttet seg nordover, og dagens tilstedeværelse i Oslofjorden er tilnærmet lik den på 1960-tallet.
Men stasjonene som er brukt kan ikke stedfestes nøyaktig nok til å ha et riktig sammenligningsgrunnlag. Dette vil kreve ytterligere overvåkning.
Blåskjell
Denne nøkkelarten har forflyttet seg nordover, og dagens tilstedeværelse i Oslofjorden er tilnærmet lik den på 1960-tallet.
Men stasjonene som er brukt kan ikke stedfestes nøyaktig nok til å ha et riktig sammenligningsgrunnlag. Dette vil kreve ytterligere overvåkning.

Dyreplankton
Er et viktig bindeledd i næringskjeden mellom planteplankton og høyere nivåer i næringskjeden som fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, og er følsomme for forandringer.
Overvåking av andel dyreplankton har foregått på to stasjoner, der den ene viser nedgang og den andre med lite endringer siden 2013. Her trengs også ytterligere og mer kontinuerlig overvåking.
Dyreplankton
Er et viktig bindeledd i næringskjeden mellom planteplankton og høyere nivåer i næringskjeden som fisk, sjøfugl og sjøpattedyr, og er følsomme for forandringer.
Overvåking av andel dyreplankton har foregått på to stasjoner, der den ene viser nedgang og den andre med lite endringer siden 2013. Her trengs også ytterligere og mer kontinuerlig overvåking.

Sjøpattedyr
Steinkobbe og nise beskrives spesielt her, som viktige deler av Oslofjordens naturverdier. De er utsatt for menneskelig påvirkning, men er stort sett tallrike og er avhengige av uberørte områder for å overleve.
Sjøpattedyr
Steinkobbe og nise beskrives spesielt her, som viktige deler av Oslofjordens naturverdier. De er utsatt for menneskelig påvirkning, men er stort sett tallrike og er avhengige av uberørte områder for å overleve.
Sjøpattedyr
Steinkobbe og nise beskrives spesielt her, som viktige deler av Oslofjordens naturverdier. De er utsatt for menneskelig påvirkning, men er stort sett tallrike og er avhengige av uberørte områder for å overleve.

Flere seler ligger og hviler på et skjær dekket av tang, med måker på svaberget bak og havet i forgrunnen.
Fisk
Fiskesamfunnet i Oslofjorden overvåkes i Havforskningsinstituttets årlige strandnotundersøkelser, hvor torskefisker i Oslofjorden har vist langvarig nedgang.
Studiene har avdekket to økotyper av torsk i fjordene i Sør-Norge (inkludert Oslofjorden), som genetisk sett er ulike: en lokal fjordtype og en tilsynelatende mer havgående type som er genetisk mer lik Nordsjøtorsken.
Fisk
Fiskesamfunnet i Oslofjorden overvåkes i Havforskningsinstituttets årlige strandnotundersøkelser, hvor torskefisker i Oslofjorden har vist langvarig nedgang.
Studiene har avdekket to økotyper av torsk i fjordene i Sør-Norge (inkludert Oslofjorden), som genetisk sett er ulike: en lokal fjordtype og en tilsynelatende mer havgående type som er genetisk mer lik Nordsjøtorsken.

Andre arter
Brisling virker å tåle trålepresset den utsettes for, og europeisk hummer har økt i antall takket være flere fredningsområder.
Bestandene av dypvannsreke viser en nedgang over tid. Det er flere laksebestander i Oslofjorden og disse viser ulik tilstand.
Av sjøørretbestandene har fem fått bedre tilstandsklassifisering siden 2017.
Andre arter
Brisling virker å tåle trålepresset den utsettes for, og europeisk hummer har økt i antall takket være flere fredningsområder.
Bestandene av dypvannsreke viser en nedgang over tid. Det er flere laksebestander i Oslofjorden og disse viser ulik tilstand.
Av sjøørretbestandene har fem fått bedre tilstandsklassifisering siden 2017.

Sjøfugl
Oslofjorden har et rikt fugleliv, men i 2023 ble det rapportert en 6% nedgang på antall fugl siden 2021. Men mange arter hekker i Oslofjorden,-
-og ærfugl har hatt en positiv utvikling i Indre Oslofjord. Oslofjorden har en viktig funksjon for sjøfugl året rundt, også for sjøfugl som hekker andre steder.
Sjøfugl
Oslofjorden har et rikt fugleliv, men i 2023 ble det rapportert en 6% nedgang på antall fugl siden 2021. Men mange arter hekker i Oslofjorden,-
-og ærfugl har hatt en positiv utvikling i Indre Oslofjord. Oslofjorden har en viktig funksjon for sjøfugl året rundt, også for sjøfugl som hekker andre steder.

Kilde
Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
Kilde
Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.
Kilde
Tilstandsrapport for Oslofjorden 8036-2024 (Publisert 17.12.2024)
Regjeringens tiltaksplan (2021–2026) og tilstandsrapporten for Oslofjorden viser at fjorden har hatt negativ utvikling i flere tiår. Forurensing, overfiske, utbygging og klimaendringer svekker økologien. Indre Oslofjord viser noe bedring, mens Ytre Oslofjord og Skagerrak blir dårligere. Mange arter og naturtyper – som torsk, stortare, sukkertare og ålegress – er i tilbakegang, flere er rødlistet, og fremmede arter øker risikoen i økosystemet.